• Det foreslås bevilgninger til restaurering av festningsmurene og kalkpussing av fasaden på slaveriet ved Kongsvinger festning.
• Arbeidene med Regionfelt Østlandet (RØ) fortsetter i 2007, med blant annet ferdigstilling av veisystemene, arbeider med prøve- og forsøksanlegget, og oppstart av arbeidet ved angrepsfelt nord.
• For å optimalisere utnyttelsen av Regionfelt Østlandet og støtte virksomheten ved Hærens taktiske treningssenter, vil det opprettes ett artilleribatteri ved Hærens styrkers avdeling i Østerdal garnison. Dette vil ikke ha konsekvenser for virksomheten ved Hærens styrker i midt-Troms, som opprettholdes som før.
• Styrkingen av Hæren innebærer også økt aktivitet i Østerdal garnison. Styrkingen omfatter blant annet opprettelsen av et artilleribatteri, og en ytterligere videreutvikling og styrking av Hærens jegerkommando (HJK) i 2007 i tråd med langtidsplanen, blant annet for å sikre mer robuste fagmiljø og bedre interoperabilitet og evne til understøttelse og vedlikehold av operativ innsats over tid.
• Regjeringen foreslår å utvide Bruvoll leir(fengsel) med 10 nye plasser.
• I budsjettforslaget foreslås det et tilskudd på 1 million kroner til Norsk Skogfinsk Museum.
• Hedmarksmuseet, Domkirkeodden får en økning på 0,7 millioner kroner, Kvinnemuseet – Solør-Odalsmuseene 0,6 millioner kroner. Nordøsterdalsmuseet 0,5 millioner kroner, Glomdalsmuseet 0,5 millioner kroner og Norsk Skogmuseum 0,5 millioner kroner.
• Hedmark Teater får en økning på 0,8 millioner kroner og Ringsakeroperaen 0,3 millioner kroner.

Alle beløp i 1000-kroner

• Det foreslås en bevilgning på 336,2 millioner kroner til Høgskolen i Hedmark. I forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det foreslått å bevilge 1,8 millioner kroner til Høgskolen i Hedemark. Disse midlene er omdisponert innenfor kapittel 275. Videre er det lagt inn helårsvirkning av to doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning til Femundsmarka nasjonalparksenter.

• Rovviltregion 5 Hedmark: Bevilgning til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner fra 37 millioner til 44 millioner kroner

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09” videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner. Pilotkommuner er Eidskog og Kongsvinger.

• For stamvegstrekningen E6 Oslo - Trondheim er det prioritert midler til planlegging av E6 på strekningene Gardermoen - Kolomoen og Lillehammer - Otta.

• Planstatus er svært ulik for de forskjellige delstrekningene på E6 Gardermoen - Kolomoen. Samferdselsdepartementet har besluttet at strekningen skal deles opp slik at det i første omfang kan fremmes en bompengeproposisjon for strekningene Gardermoen - Dal og Skaberud - Kolomoen. Det tas sikte på å legge fram en bompengeproposisjon våren 2007, forutsatt at tilstrekkelige avklaringer foreligger. Anleggsstart kan være mulig i 2007.

• På stamvegen riksveg 3 Kolomoen i Hedmark - Ulsberg i Sør-Trøndelag er det for strekningen gjennom Hedmark gitt prioritet til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer.

• Til riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 50 millioner kroner. Midlene er i sin helhet prioritert til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger og mindre utbedringer. I tillegg er det satt av midler til å finansiere blant annet avtalt statlig andel ved ombygging av den tidligere omkjøringsvegen til E6 gjennom tettstedet Brumunddal.

• I samråd med Hedmark fylkeskommune og Värmlands- og Örebro län er det inngått en avtale med svenske myndigheter om at det fra januar neste år skal etableres fjerntog mellom Oslo og Stockholm og regiontog mellom Oslo og Karlstad.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Hedmark vil tilhøre følgende avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner som ikke er nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Åmot, Eidskog, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler
Sone II: Trysil
Sone III: Os, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

* Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270000 til 530000 kroner under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres. Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 – næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 63,94 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3 milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Hedmark

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Hedmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,0 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 3,2 prosent. Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

I Hedmark har 12 av 22 kommuner en høyere enn eller lik prosentvis vekst som landsgjennomsnittet. Stange kommune har høyest nominell vekst med 5,5 prosent, mens Engerdal kommune har lavest nominell vekst, med 2,9 prosent.

Den relativt høye veksten i Stange kommune kan hovedsakelig forklares med endringer i kriteriedata og endringer i overgangsordningen. Den relativt lave veksten i Engerdal kan forklares med at endringer i kriteriedata slår negativt ut i utgiftsutjevningen for kommunen. Kommunen har også en nedgang i ordinært skjønnstilskudd.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Hedmark i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Åtte av 22 kommuner i Hedmark har utgiftskorrigerte frie inntekter likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Hedmark hadde i 2005 et netto driftsresultat på 2,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i Åsnes sitt tilfelle kan det imidlertid se ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige, slik at pensjonsforpliktelsene er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hedmark hadde i gjennomsnitt 25 301 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Hedmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 5,7 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 4,0 prosent.

Hedmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,8 prosent i 2007 (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap er veksten 3,3 prosent. Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Hedmark fylkeskommune har en noe lavere vekst i de frie inntektene fra 2006 til 2007 enn resten av landet. Forhold som kan forklare denne lavere veksten er blant annet at Hedmark får et relativt høyt trekk i overgangsordningen i 2007.

Finansielle indikatorer

Hedmark fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 1,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 2 794 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.