• Kystdirektoratets budsjett foreslås økt med 13,5 millioner kroner knyttet til arbeidet med å følge opp internasjonale krav til sikkerhetstiltak som skal gjennomføres i havneanlegg som betjener skip i internasjonal fart. Det foreslås å øke bevilgningen til Kystverket med 3,6 millioner kroner som en kompensasjon for kostnader til NOx-avgift for etatens fartøyer.

• Det gis tilskudd til følgende nye kommunale fiskerihavneanlegg. Indre Harøy i Fræna får 2100000 kroner.

• Teatret Vårt er i budsjettforslaget ført opp med en økning på 1 million kroner.

• Operaen i Kristiansund får en økning på 0,9 millioner kroner.

• Blant museene får Kulturkvartalet en styrking av tilskuddet med 1,1 millioner kroner. Nynorsk kultursentrum og Sunnmøre Museum begge nærmere 0,4 millioner kroner og Nordmøre Museum nærmere 0,3 millioner kroner. De øvrige museenefår en økning på mellom 0,1 og 0,2 millioner kroner hver.

Alle beløp i 1000-kroner

• Det foreslås en bevilgning på 128,9 millioner kroner til Høgskolen i Molde. Videre er det lagt inn helårsvirkning av tre doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 203,8 millioner kroner til Høgskolen i Volda. Videre er det lagt inn helårsvirkning av en doktorgradsstilling opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 141,1 millioner kroner til Høgskolen i Ålesund. I forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 3,6 millioner kroner til Høgskolen i Ålesund. Disse midlene er overført fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732. Videre er det lagt inn helårsvirkning av en doktorgradsstilling opprettet i 2006-budsjettet.

• Det er foreslått å øke bevilgningen til sikringstiltak over statens naturskadeordning med 10 millioner kroner til investeringer i undersøkelser og overvåking av Åkneset og Hegguraksla; to skredfarlige områder i Stranda og Norddal kommuner i Møre og Romsdal.

• Den fylkesvise verneplanen for sjøfugl i Møre og Romsdal gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner.

• Den fylkesvise verneplanen for Smøla gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner.

• Bevilgningen til bekjempelse av Gyrodactylus salaris øker med 8,5 millioner kroner fra 22,5 millioner kroner til 31,0 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2006. En del av disse midlene går til arbeidet med planlegging av tiltak mot parasitten i Romsdalsregionen.

• Det foreslås å videreføre stavkirkeprogrammet med restaureringsarbeid ved Grip og Kvernes stavkirker.

• Verdiskapingsprogrammet, som har til hensikt å stimulere til at kulturminner og kulturmiljøer blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og næringsliv, vil ha en ramme på i alt 18 millioner kroner. Tre pilotprosjekter er igangsatt, herunder på strekningen Bud-Kristiansund (omfatter Fræna, Eide, Averøy og Kristiansund kommuner).

• Til E39 Ålesund - Trondheim (Kjelbotn - Klett) er det foreslått ei statleg investeringsramme på 13 millionar kroner for 2007. I tillegg er det rekna med 9 millionar kroner i bompengar. Midlane vil i hovudsak bli nytta til å fullfinansiere arbeid som ikkje inngår i OPS-kontrakten for prosjektet Øysand - Thamshamn på E39 Klett - Bårdshaug i Sør-Trøndelag. I tillegg har ein prioritert midlar til planlegging og til tiltak for å gjere trafikken tryggare. Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylkeskommunar har gjort vedtak om å forskottere delar av kostnadene ved utbetring av E39 på strekninga Renndalen - Staurset bru, slik at utbetringa kan framskundast. Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til ein dialog med fylkeskommunane om føresetnadene for ei eventuell framskunding av prosjektet.

• Til stamvegen E136 Dombås - Ålesund er det foreslått ei statleg investeringsramme på 13 millionar kroner. Midlane vil bli nytta til mindre investeringstiltak, med hovudvekt på bygging av gang- og sykkelvegar og tiltak for å gjere trafikken tryggare.

• Til stamvegen riksveg 70 Oppdal - Kristiansund er det foreslått ei statleg investeringsramme på ein million kroner. Midlane skal nyttast til planlegging.

• Til øvrige riksvegar, det vil seie riksvegar utanom stamvegnettet, er det foreslått ei statleg investeringsramme på 266 millionar kroner. Av dette skal 105 millionar kroner nyttast til rassikring. I tillegg er det rekna med at Møre og Romsdal får stilt til rådvelde 262 millionar kroner i bompengar og tilskott.

• Innanfor denne ramma er det lagt opp til å nytte 161 millionar kroner til vidare arbeid på Eiksundsambandet. Prosjektet skal etter planen opnast for trafikk i desember 2007.

• Til prosjektet riksveg 64 Atlanterhavstunnelen er det sett av 242 millionar kroner.

• Innanfor investeringsramma for øvrige riksvegar er det og sett av midlar til Imarsundprosjektet, på riksveg 680. Prosjektet skal opnast for trafikk i mars neste år, etter dei planar som no ligg føre.

• Midlane til rassikring skal i hovudsak nyttast til vidare arbeid på prosjektet riksveg 62 Fresvika - Jordalsgrend, som etter planen skal opnast for trafikk i august 2007. Fylkestinget har gått inn for å endre handlingsprogrammet for 2006 - 2009 ved å setje av midlar til oppstart av prosjektet riksveg 70 Oppdølstranda, mot at midlar til oppstart av arbeid med rassikring av riksveg 60 nord for Hellesylt blir redusert tilsvarande. Fylkestinget har vidare gått inn for at det skjer ei midlertidig omdisponering for å starte arbeidet på riksveg 70 så snart som mogeleg. Arbeidet blir gjennomført i 2006 gjennom midlertidig omdisponering av midlar, mot tilbakeføring i 2007.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Møre og Romsdal vil tilhøre følgende avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner som ikke er nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Eide, Aukra, Haram, Herøy, Sande, Stordal, Nesset, Gjemnes, Midsund, Vanylven
Sone II: Sunndal, Tingvoll, Sandøy, Rauma, Stranda, Norddal
Sone III: Aure, Halsa, Rindal, Surnadal
Sone IV: Smøla

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

*Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270000 til 530000 kroner under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres. Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 – næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.
• Det er gjort framlegg om ei løyving på 100,19 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3 milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Møre og Romsdal

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntektene på 4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 4,6 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,8 prosent. Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

I Møre og Romsdal har 12 av 37 kommuner lik eller høyere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet.

Sterkest vekst har Ålesund med 6,6 prosent. Veksten skyldes endringer i selskapsskatten og endringer i kriteriedata.

Sandøy kommune har den laveste veksten i Møre og Romsdal med en nedgang på 2,3 prosent fra 2006 til 2007. Årsaken til nedgangen er bortfall av regionaltilskudd som følge av at skatteinntektene i 2005 var høyere enn 110 prosent av landsgjennomsnittet.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Møre og Romsdal i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Møre og Romsdal hadde 14 av 38 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2005 et netto driftsresultat på 2,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i tilfellene Hareid, Herøy og Midsund kan det imidlertid se ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i gjennomsnitt 31 396 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Møre og Romsdal fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Møre og Romsdal fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,5 prosent i 2007, som er 1,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent. Dette kan blant annen forklares ved at:

• Møre og Romsdal tjener noe på utgiftsutjevningen i inntektssystemet gjennom økning i utgiftsbehovet.
• Møre og Romsdal fylkeskommune taper på overgangsordningen i inntektssystemet i forbindelse med sykehusreformen.

Finansielle indikatorer

Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 2,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 2 645 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.