• Hjerkinn skytefelt er bestemt lagt ned og skal tilbakeføres til sivile formål. Arbeidet med tilbakeføring ble startet opp i 2006 og fase en vil pågå frem til 2012, mens hele prosjektet planlegges avsluttet i løpet av 2020. Skytefeltet skal ryddes for eksplosiver, veier, tekniske installasjoner og andre naturinngrep skal fjernes og områdene tilbakeføres til naturlig tilstand. For 2007 er det satt av 25 millioner kroner til formålet.

• Videreutviklingen av Forsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer på Jørstadmoen fortsetter i henhold til inneværende langtidsperiode i 2007.

• I forbindelse med strukturendringene i domstolene i første instans er lokaler til Gjøvik tingrett planlagt ferdigstilt omkring årsskiftet 2007/2008.

• Maihaugen foreslås en økning i tilskuddet på 3 millioner kroner.

• Lillehammer Kunstmuseum får en økning på 0,4 millioner kroner, Mjøsmuseet AS 0,2 millioner kroner, Randsfjordmuseene 0,2 millioner kroner og Valdres Folkemuseum 0,2 millioner kroner. Til de øvrige museene er det lagt inn en mindre økning i tilskuddene. Det foreslås et tilskudd på 0,4 millioner kroner til Skibladner i 2007.

• Det foreslås et tilskudd til Film 3 på Lillehammer på om lag samme nivå som for 2006, det vil si i overkant av 2,5 millioner kroner.

Alle beløp i 1000 kroner

• Det foreslås en bevilgning på 205,1 millioner kroner til Høgskolen i Lillehammer. Videre er det lagt inn helårsvirkning av to doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 153,7 millioner kroner til Høgskolen i Gjøvik. I forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det foreslått å bevilge 1,5 millioner kroner til Høgskolen i Gjøvik. Disse midlene er omdisponert innenfor kapittel 275. Videre er det lagt inn helårsvirkning av en doktorgradsstilling opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås ny bevilgning til drift av villreinsentre: Hjerkinn villreinsenter (under utredning.)

• Det foreslås å videreføre stavkirkeprogrammet med restaureringsarbeid ved Reinli, Øye og Høre stavkirke.

• Verdiskapingsprogrammet, som har til hensikt å stimulere til at kulturminner og kulturmiljøer blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og næringsliv, vil ha en ramme på i alt 18 millioner kroner. Tre pilotprosjekter er igangsatt, herunder Valdres og Nord-Gudbrandsdalen.

• Rovviltregion 3 Oppland: Bevilgning til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner fra 37 millioner til 44 millioner kroner.

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09” videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner. Pilotkommuner er Vestre Toten og Gjøvik.

• For stamvegstrekningen E6 Oslo - Trondheim er det prioritert midler til planlegging av E6 på strekningene Gardermoen - Kolomoen og Lillehammer - Otta.

• I alt 38 millioner kroner er avsatt til stamvegprosjektet ”Riksveg 4 omlegging ved Raufoss”. Av de foreslåtte midlene forutsettes 6 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet omfatter bygging av om lag 13 kilometer ny veg øst for Raufoss.

• For riksveg 15 Otta - Måløy er det foreslått en statlig investeringsramme på 28 millioner kroner. Innenfor denne rammen fullfinansieres omleggingen av riksveg 15 utenom tettstedet Vågåmo. Dette prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2006.

• 13 millioner kroner er foreslått som statlig investeringsramme for E136 Dombås - Ålesund. Midlene vil bli nyttet til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger.

• Til stamvegstrekningen riksveg 35 Jessheim - Hønefoss - Hokksund er det for 2007 foreslått en statlig investeringsramme på 35 millioner kroner. Innenfor denne rammen dekkes merkostnader på prosjektet Lunner - Gardermoen. Det er fortsatt uenighet om sluttoppgjøret, og følgelig er det knyttet usikkerhet til de endelige kostnadene for prosjektet. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak.

• For E6-strekningen Oslo - Trondheim er det blant annet prioritert en rekke mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak.

• Til riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 50 millioner kroner. Midlene vil i hovedsak bli nyttet til å videreføre utbedringen av riksveg 33 mellom Odnes og Sollien, sør for Dokka. I tillegg prioriteres midler til prosjektet riksveg 255 Jørstad – Segalstad bru, som er forutsatt delfinansiert ved hjelp av bompenger. Det er lokalpolitisk tilslutning til det foreslåtte finansieringsopplegget. Samferdselsdepartementet vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med saken.

• Det er satt av om lag 73 millioner kroner til kjøp av persontransporttjenester med tog på Gjøvikbanen (Oslo - Gjøvik).

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Oppland vil tilhøre følgende avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner ikke nevnt under

Sone1a (fribeløpssonen): Gausdal, Søndre Land, Nordre Land
Sone 2: Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron
Sone 3: Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Sør-Aurdal, Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Lesja, Dovre.

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

*Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270000 til 530000 kroner under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres. Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 – næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 81,5 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 64. I tillegg kjem 2, 1 million kroner frå kapittel 551, post 60. Posten er oppretta i samband med forsøket "Fritt fram" i Oppland. Målet med forsøket er å fornye det regional utviklingsarbeidet. Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3 milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Oppland

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Oppland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,7 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,8 prosent. Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

I Oppland har 12 av 26 kommuner en vekst fra 2006 til 2007 som er høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Sør-Fron og Ringebu kommuner har høyest vekst med 6,2 prosent, mens Skjåk kommune har lavest vekst med 2,6 prosent.

Den relativt høye veksten for Sør-Fron og Ringebu skyldes hovedsakelig at begge kommunene tjener på endringer i kriteriedata og saker i tabell C, ”Enkeltsaker utenfor overgangsordningen”. Den relativt lave veksten for Skjåk kommune skyldes at endringer i kriteriedata slår negativt ut i utgiftsutjevningen for kommunen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Oppland i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. Åtte av fylkets 26 kommuner ligger over landsgjennomsnittet for utgiftskorrigerte inntekter.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Oppland hadde i 2004 et netto driftsresultat på 2,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i Gausdals tilfelle kan det imidlertid se ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelsene er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Oppland hadde i gjennomsnitt 23 181 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Oppland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 5,7 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 4,0 prosent.

Oppland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1 prosent i 2007 (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 3,6 prosent. Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

At veksten for Oppland er noe lavere enn landsgjennomsnittet kan forklares ved at Oppland fylkeskommune taper noe på overgangsordningen, og at Oppland får en reduksjon i skjønnstilskuddet i 2007.

Finansielle indikatorer

Oppland fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 3,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 1 808 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.