• Det gis 2000000 i tilskudd til nytt kommunalt fiskerihavneanlegg i Ytre Vågan i Hå.

• Ytre Vågan i Hå fiskerihavneanlegg får 5200000 i tilsagn for utbetaling i 2008.

• Sommeren 2006 ble første trinn av byggearbeidene for det permanente nybygget til Joint Warfare Centre (JWC) på Jåttå utenfor Stavanger, startet opp. Hele bygget forventes å være klar til drift våren 2009. Prosjektet er høyt prioritert av NATO, og alliansen stiller derfor store forventninger til fremdrift. Norges andel av utgiftene til bygget er 165 millioner kroner, som i hovedsak dekker merverdiavgift til Norge.

• I forbindelse med strukturendringene i domstolene i første instans er lokaler til Haugaland tingrett planlagt ferdigstilt omkring årsskiftet 2007/2008.

• I budsjettforslaget er det lagt inn 40 millioner kroner til Stavanger europeisk kulturhovedstad 2008, en økning på 20 millioner kroner i forhold til 2006. I 2008 gjenstår det dermed å bevilge 40 millioner kroner av det samlede tilsagnet på 100 millioner kroner.

• Til Stavanger Symfoniorkester er det lagt inn en økning på 3,46 millioner kroner, herunder midler til etablering av kirkemusikkensemblet Sounds from the Cathedral i samsvar med avtale med Stavanger2008.

• Rogaland Teater har fått en økning på 1,8 millioner kroner, Haugesund Teater 0,7 millioner kroner.

• Stavanger Museum har fått en økning på 1,2 millioner kroner, Ryfylkemuseet 0,6 millioner kroner, Jærmuseet 0,7 millioner kroner, Haugalandsmuseene med 0,4 millioner kroner, Rogaland Kunstmuseum 0,3 millioner kroner og Dalane Folkemuseum 0,2 millioner kroner.

• Kapittelfestivalen i Stavanger får i budsjettforslaget 0,5 millioner kroner i fast tilskudd over statsbudsjettet.

• Det foreslås et tilskudd til Filmfestivalen i Haugesund for 2007 på totalt 0,5 millioner kroner. Av dette skal 0,1 mill kroner benyttes til utvidelse av festivalen med et co-produksjonsmarked.

Alle beløp i 1000-kroner

• Det foreslås en bevilgning på 674,2 millioner kroner til Universitet i Stavanger (UiS). I forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 4,2 millioner kroner til UiS. Disse midlene er overført fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732. Det er videre foreslått å bevilge 1,5 millioner kroner til opprettelse av et teknologioverføringskontor (TTO), og 2 millioner kroner i strategiske forskningsmidler til UiS. Videre er det lagt inn helårsvirkning av 14 doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 28,2 millioner kroner til Diakonhjemmet høgskole, Rogaland.

• Det foreslås en bevilgning på 15,4 millioner kroner til Misjonshøgskolen i Stavanger. Videre er det lagt inn helårsvirkning av to doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 2,1 millioner kroner til Høgskolen for landbruk og bygdenæringer.

• Det foreslås bevilgninger til pilotprosjekter: Miljøvennlig byutvikling. Stavanger, byomforming og sentrumsutvikling.

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09” videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner. Pilotkommuner for dette erTime og Klepp.

• Økt bevilgning til kalking med 18 millioner kroner i forhold til saldert budsjett. Dette innebærer at kalkingsposten blir på samme nivå som etter revidert nasjonalbudsjett 2006.

• Økt bevilgning til miljøovervåking med 7,3 millioner kroner, herunder overvåking av tareskogen.

• For E39, ”Kyststamvegen”, er det sett av midlar til sluttføring av arbeidet med ombygging av ferjekaiene i sambandet Mortavika - Arsvågen.

• Til riksvegar utenom stamvegnettet, er det foreslått ei samla statleg investeringsramme på 173 millionar kroner. Beløpet er fordelt med 162 millionar kroner til forsøket med oppgåvedifferensiering knytt til samferdsel i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (Vestlandsrådet) og 11 millionar kroner til rassikring. I tillegg er det rekna med at Rogaland får stilt til disposisjon 507 millionar kroner i bompenger, fordelt med 306 millionar kroner til tiltak innenfor Nord-Jærenpakka, 170 millionar kroner til riksveg 519 Fastlandsamband til Finnøy (Finfast), 16 millionar kroner til vidare utbygging av riksveg 45 i Gjesdal kommune og 15 millionar kroner til planlegging og kjøp av grunn for T-sambandet.

• Av bompengemidlane til Nord-Jærenpakken, vil 140 millionar kroner gå til å vidare arbeid på prosjektet riksveg 44 Stangeland - Skjæveland, som er venta å bli opna for trafikk i 2007. I tillegg er det sett av 90 millionar kroner til vidare arbeid på prosjektet ”Riksveg 44 Omkjøringsvegen Klepp”.

• I budsjettforslaget blir det vist til at det er gjennomført endringar i reguleringsplanen for vegprosjektet ”T-sambandet”. - Det er lokalpolitisk tilsutning til eit revidert finansieringsopplegg for å dekkje auka kostnader. Det er framleis lagt opp til innkrevjing av førehandsbompengar på ferjesambandet Mortavika - Arsvågen med samme takstsystem som i dag til prosjektet blir opna for trafikk. Ei ekstern kvalitetssikring skal gjennomførast for prosjektet. Samferdselsdepartementet vil eventuelt leggje fram ein eigen proposisjon om utbygging og finansiering av prosjektet når det ligg føre tilstrekkelege avklaringar,.

• Over investeringsbudsjettet til Jernbaneverket er det avsett 225 millionar kroner til bygging av ny godsterminal på Ganddal. Den nye terminalen vil erstatte dagens terminalar i Stavanger og Sandnes. Terminalen vil gi meir rasjonell drift for togselskapa og speditørar. Utbygginga må elles sjåast i samanheng med den planlagde utbygginga av dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger. Anleggsarbeidet skal etter planen vere ferdig hausten 2007.

• 270 millionar kroner er foreslått til utbygging av eit nytt spor mellom Sandnes og Stavanger. I tillegg til desse midlane over investeringsbudsjettet vil det innanfor forslaget til vedlikehaldsbudsjett bli nytta 30 millionar kroner til fornying av eksisterande sporanlegg. Utbygginga til dobbeltspor vil gi ein vesentleg auke i kapasiteten på strekninga. Dette legg til rette for å forbetre driftstabiliteten på strekninga, samtidig som det blir mogeleg å få til nye og meir kundetilpassa ruteopplegg for lokal- og regiontogtrafikken til og frå Stavanger.

• Til "Belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområda" er det foreslått 107,2 millionar kroner. Samferdselsdepartementet legg opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø kan søkje om midlar frå ordninga. I 2007 vil ordninga bli evaluert, med sikte på å få klarlagt i kva grad ho er eit veleigna statleg verkemiddel for å påverke transportutviklinga i byområda, eller om andre tiltak er meir veleigna. Evalueringa vil vere eit grunnlag for å vurdere om ordninga skal vidareførast, også etter 2007.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Rogaland vil tilhøre følgende avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner som ikke er nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Vindafjord, Finnøy, Sauda
Sone II: Utsira, Kvitsøy, Suldal, Hjelmeland

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

*Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270000 til 530000 kroner under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres. Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 – næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 23,33 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3 milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Rogaland

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Rogaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,4 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 3,3 prosent. Prisveksten i 2007 er beregnet til 3,5 prosent.

I Rogaland har 12 av 26 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Variasjonen i vekst kommunene imellom er betydelig. Forskjellen mellom kommunen med høyest og med lavest vekst er på 10,1 prosentpoeng. Størst vekst har Sauda kommune med 10,4 prosent, mens Forsand kommune har lavest vekst med 0,3 prosent. Den sterke veksten for Sauda skyldes hovedsakelig endring i selskapsskatten, men også endringer i kriteriedata. Den svake veksten til Forsand skyldes endring i selskapsskatten.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Rogaland i 2005 utgiftskorrigerte inntekter på 100 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. 11 av fylkets 27 kommuner har utgiftskorrigerte inntekter over landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Rogaland hadde i 2005 et netto driftsresultat på 5,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Rogaland hadde i gjennomsnitt 9 649 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Rogaland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Rogaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,9 prosent i 2007, som er 0,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent. At veksten for Rogaland fylkeskommune er noe høyere enn landsgjennomsnittet kan forklares med at fylkeskommunen har fått mindre reduksjon i skjønnstilskuddet enn landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Rogaland fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 4,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 2 989 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.