• Til sammen 500 millioner kroner er satt av til E6-prosjektet Hovinmoen – Dal i Akershus og Skaberud – Kolomoen i Hedmark. Prosjektet omfatter første etappe av den planlagte utbyggingen av E6 til firefelts veg mellom Gardermoen i Akershus og Kolomoen i Hedmark. De to delstrekningene er planlagt åpnet for trafikk i 2009.
• Strekningen Hovinmoen – Dal er 11 kilometer lang og bygges med 26,5 meter vegbredde og midtrekkverk.Strekningen Skaberud – Kolomoen i Hedmark er 12 kilometer lang. Fra Skaberud til Skavabakken blir vegbredden 20 meter. Videre nordover til Kolomoen blir samlet vegbredde noe større som følge av at avstanden mellom kjørebane blir tilpasset terrenget. Midlene i 2008 forutsettes i sin helhet stilt til disposisjon av bompengeselskapet.
• For stamvegen riksveg 3 Kolomoen i Hedmark - Ulsberg i Sør-Trøndelag er det for 2008 foreslått en statlig investeringsramme på 36,8 millioner kroner. Midlene vil bli brukt til breddeutvidelse på strekningen Nordre Bjorå bru – Atna i Hedmark og til å dekke merkostnader på prosjektene Hovda bru – Fjell i Hedmark og Gullikstad – Ulsberg i Sør-Trøndelag. Begge prosjektene ble åpnet for trafikk i 2006.
• Til ”øvrige riksveger” i Hedmark, det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 52 millioner kroner. Midlene er i sin helhet prioritert til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger og mindre utbedringer.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2007-2008 er på landsbasis 5,0 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2007 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter økt med cirka 2,2 milliarder kroner. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2007 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2007 er 2,2 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil sektorens frie inntekter i 2008 øke med anslagsvis 3,8 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2008 på 4,2 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning.

Kommunene i Hedmark

Vekst i frie inntekter fra 2007-2008
Fra 2007-2008 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,9 prosent (fra RNB-nivå 2007). Kommunene i Hedmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,9 prosent, som er likt landsgjennomsnittlig nominell vekst.

I Hedmark har 9 av 22 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Hamar kommune med 6,1 prosent, mens Tolga kommune har lavest vekst med 2,6 prosent.

Den relativt sterke veksten for Hamar kommune kan hovedsakelig forklares med at endringer i kriteriedata slår positivt ut i utgiftsutjevningen for kommunen.

Den relativt lave veksten for Tolga kommune kan blant annet forklares med at endringer i kriteriedata slår negativt ut i utgiftsutjevningen for kommunen. Kommunen har også en nedgang i ordinært skjønnstilskudd.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Hedmark i 2006 utgiftskorrigerte frie inntekter på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Hedmark hadde 8 av 22 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Hedmark hadde i 2006 et netto driftsresultat på 5,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5,2 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hedmark hadde i gjennomsnitt 26 100 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2006. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 26 500 kroner.

Hedmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2007-2008
Hedmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,2 prosent i 2008 (fra RNB-nivå 2007), som er 0,5 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent. Dette kan blant annet forklares med at:

Finansielle indikatorer
Hedmark fylkeskommune hadde i 2006 et netto driftsresultat på 7,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 4 100 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 3 400 kroner.