• 80 millioner kroner er avsatt til stamvegprosjektet riksveg 80 Røvika – Strømsnes i budsjettforslaget. Prosjektet omfatter omlegging av riksveg 80 over en 5,9 kilometer lang strekning i Fauske kommune. Den nye vegen bygges parallelt med jernbanen, nord for dagens vegtrase. Nærmest Strømsnes blir det bygd en vel 2 kilometer lang tunnel. Prosjektet vil føre til en innkorting av riksveg 80 mellom Fauske og Bodø på 6,2 kilometer. Det legges opp til anleggsstart i juli 2008, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2010. Midlene i 2008 forutsettes i sin helhet stilt til disposisjon av bompengeselskapet.
• 150 millioner kroner er foreslått til stamvegprosjektet E10 Lofotens fastlandsforbindelse. Prosjektet omfatter bygging av om lag 30 kilometer ny veg fra Raftsundet, langs Ingelsfjorden og over til Øksfjorden som krysses med to bruer. Vegen går så videre i tunnel på østsiden av Innerfjorden og gjennom Sørdalen til Gullesfjordbotn, der den knyttes til eksisterende E10. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2007. Midlene i 2008 vil bli brukt til tilbakebetaling av lån for å sikre rasjonell anleggsdrift i 2007, restarbeider og sluttoppgjør.
• Til ”øvrige riksveger” det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 129 millioner kroner, medregnet 18 millioner kroner til rassikring. I tillegg er det regnet med at Nordland får stilt til disposisjon 36 millioner kroner i bompenger,
• Innenfor Vegpakke Salten videreføres prosjektet riksveg 17 Tverlandet – Godøystraumen. For 2008 er det lagt opp til å bruke i alt 72 millioner kroner til dette prosjektet. Av dette beløpet er 36 millioner kroner bompenger.
• I budsjettforslaget er det elles prioritert midler til prosjektet riksveg 808 Finneidfjord - Lakshusnes - Åsen, som åpnes for trafikk i desember 2007. I tillegg legges det opp til å fullføre byggingen av ny ferjekai på Røst.
• Det legges opp til at rassikringsmidlene blir brukt til prosjektet E10 i Fjøsdalen i Lofoten, som åpnes for trafikk i november 2007.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2007-2008 er på landsbasis 5,0 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2007 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter økt med cirka 2,2 milliarder kroner. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2007 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2007 er 2,2 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil sektorens frie inntekter i 2008 øke med anslagsvis 3,8 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2008 på 4,2 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning. 

Kommunene i Nordland

Vekst i frie inntekter fra 2007-2008
Fra 2007-2008 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,9 prosent (fra RNB-nivå 2007). Kommunene i Nordland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1 prosent.

I Nordland har 17 av 44 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Træna kommune med 17,1 prosent og Sørfold kommune med 14,9 prosent, mens Evenes og Ballangen kommuner har lavest vekst, begge med 0,7 prosent.

Den sterke veksten for Træna kommune skyldes hovedsakelig at kommunen har stor oppgang i ordinært skjønnstilskudd, i tillegg til at kommunen har økning i selskapsskatten. For Sørfold kommune kan den sterke veksten blant annet forklares med at kommunen i 2008 mottar regionaltilskudd (i motsetning til i 2007). Videre har kommunen stor økning i selskapsskatten, samt økning i ordinært skjønnstilskudd.

Den svake veksten for Evenes kommune kan blant annet forklares med at endringer i kriteriedata slår negativt ut i utgiftsutjevningen for kommunen. Kommunen har også nedgang i ordinært skjønnstilskudd og nedgang i selskapsskatten. For Ballangen kommune kan den svake veksten hovedsakelig forklares med at kommunen har kraftig nedgang i ordinært skjønnstilskudd, i tillegg til at kommunen taper på endringene i kriteriedata.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Sett under ett hadde kommunene i Nordland i 2006 utgiftskorrigerte frie inntekter på 107 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Nordland hadde samtlige 44 kommuner i fylket utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Nordland hadde i 2006 et netto driftsresultat på 5,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5,2 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Nordland hadde i gjennomsnitt 35 200 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2006. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 26 500 kroner.

Nordland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2007-2008
Nordland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,3 prosent i 2008 (fra RNB-nivå 2007), som er 0,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent. Dette kan blant annet forklares med at:

• Nordland fylkeskommune tjener på endringer i utgiftsutjevningen, inkludert endringer i kriteriedata og i korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler.
• Nordland fylkeskommune taper på endringer i overgangsordningen og på endringer i saker utenfor overgangsordningen (tabell C).

Finansielle indikatorer
Nordland fylkeskommune hadde i 2006 et netto driftsresultat på 5,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 1 026 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 3 400 kroner.