• Vei: 140 millioner kroner er foreslått til prosjektet E39 Vigeland – Osestad. Anleggsarbeidet starter i november 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2011. På den om lag 3,9 kilometer lange delstrekningen Fardal – Udland bygges ny tofeltsvei med forbikjøringsfelt og midtrekkverk. I hver ende av delstrekningen Vigeland – Fardal er det forutsatt å utbedre eksisterende vei i inntil 1,5 kilometer lengde.

• Vei: 21 millioner kroner er avsatt til prosjektet E18 Grimstad – Kristiansand. Prosjektet, som ble åpnet for trafikk i august/september i år, omfatter bygging av 38 kilometer firefeltsvei fra Øygardsdalen i Grimstad kommune til Rona i Kristiansand. Av midlene i 2010 er det forutsatt 18 millioner i bompenger fra Aust-Agderpakka. Midlene i 2010 vil bli nyttet til å dekke merforbruk i 2009 og og Statens vegvesens kostnader knyttet til lokal prosjektorganisasjon og grunnerverv. I tillegg er det behov for midler til noen mindre arbeider som ikke inngår i OPS-kontrakten. Delstrekningen Dyreparken – Rona inngår ikke i Aust-Agderpakka. Statens vegvesens kostnader knyttet til denne strekningen finansieres derfor med statlige midler

• Vei: Innenfor investeringsrammen for E39 Kristiansand – Stavanger – Bergen er det lagt opp til å bygge midtrekkverk på en 1,5 kilometer lang gjenstående strekning mellom Storenes og Tangvall i Vest-Agder.

• Vei: Arbeidet med å etablere midtrekkverk og tosidig forbikjøringsfelt på en E39-strekning i Søgne skal videreføres.

• Jernbane: Innenfor den foreslåtte bevilgningen til kapasitetsøkende tiltak på jernbanenettet er det satt av 35 millioner kroner til forlenging og omlegging av Nodeland kryssingsspor på Sørlandsbanen, i nærheten av Kristiansand. Sammen med andre kryssingsspor på Sørlandsbanen vil prosjektet øke kapasiteten for gods mellom Kristiansand og Ganddal i Rogaland. Hovedplan er godkjent og reguleringsarbeidet pågår. Detaljprosjektering er satt i gang med sikte på å starte anleggsarbeidene høsten 2009. Prosjektet er beregnet å koste 85 millioner kroner og vil etter planen stå ferdig i 2011.

• Kollektivtransport: 333 millioner kroner er foreslått til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byene”, en økning på 2,9 prosent fra saldert budsjett 2009. Midlene kan både tildeles byområder som søker om fireårig avtale om virkemiddelbruk og byområder som søker om ettårig tildeling. Samferdselsdepartementet ønsker i 2010 å øke andelen midler til fireårige avtaler på bekostning av midler tildelt til ettårige avtaler. Ordningen vil gjelde for de samme byområdene som i 2009. Kristiansandsregionen og Trondheim vil bli tildelt midler i 2010 i tråd med avtalene de fireårige avtalene som ble inngått i 2009, mens sju andre byområder vil bli invitert til å søke om midler.

• Regjeringen foreslår at det gis tilskudd på 1,325 millioner kroner til liggekai i Langenes havn i Søgne kommune.
• Det etableres en statlig slepeberedskap på Sørlandet gjennom en rammeavtale om ett døgnbemannet slepefartøy, med en årlig kostnadsramme på om lag 15 millioner kroner.
• Helse Sør-Øst RHF får økt basisbevilgningen til 1,3 prosent aktivitetsvekst med 396 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 21 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.

• Luftforsvarets grunnutdanning skal konsentreres rundt Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Innen utgangen av langtidsperioden 2009–2012 vil også Luftforsvarets rekruttutdanning bli lokalisert og organisert sammen med grunnleggende befalsutdanning på Kjevik.

• Til forvaltning av verneområder er det totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere.

• Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

• Satsingen på utslippsreduksjoner i storbyområdene skal styrkes med 10 millioner kroner gjennom økte bevilgninger til samarbeidsprogrammet ”Framtidens byer”. Kristiansand er en av de 13 byene som deltar i dette programmet. Samarbeid med næringslivet er innledet gjennom intensjonsavtale inngått i 2009 mellom staten, KS og sentrale næringslivs- og bransjeorganisasjoner. Aktivitetsnivået vil øke i 2010 som følge av at flere tiltak kommer i gang og at samarbeidet omfatter nye aktører.

• Tekniske og industrielle kulturminner viser historien om den tekniske revolusjonen i Norge og har en betydelig allmenn interesse. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner med 12 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til istandsetting og til å sikre forvaltning, drift og vedlikehold av ti utvalgte tekniske og industrielle kulturminnene, herunder Sjølingstad Uldvarefabrik, Lindesnes.

• Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til de tre fartøyvernsentrene på samme nivå som i 2009, i alt 6,5 millioner kroner. Fartøyvernsentrene, herunder Bredalsholmen Dokk- og Fartøyvernsenter, fungerer som kompetansesenter for restauring og vedlikehold av fartøy.

• Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Det er i gang et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til verdiskapingsprogrammet på samme nivå som i 2009, i alt 28,4 millioner kroner. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekter, hvorav ett er i Vest-Agder; Porto Franco – Kristiansands kulturelle frihavn.

• Arbeidet med opprydding i forurenset grunn og sjøbunn blir ført videre. Det er startet opp opprydningstiltak i Knaben gruver i Vest-Agder. Det avsettes inntil 20 millioner kroner til gjennomføring av tiltak for å redusere erosjon og massetransport frå avgangsdeponiet.

• Det foreslås en bevilgning på om lag 35,2 millioner kroner (33,2 millioner kroner i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.

• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2010.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.

Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Vest-Agder

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Fra 2009-2010 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Vest-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,0 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Vest-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,4 prosent.

I Vest-Agder har 9 av 15 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Mandal kommune med 6,3 prosent, mens Åseral kommune har lavest vekst med 1,9 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Vest-Agder i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Vest-Agder hadde 5 av 15 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Vest-Agder hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -1,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent. Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Vest-Agder hadde i gjennomsnitt 37 776 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 33 648 kroner per innbygger.

Vest-Agder fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,5 prosent (fra RNB 2009) i 2010, som er 0,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,4 prosent. Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,9 prosent fra anslag regnskap 2009, dette er 0,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,8 prosent.

Finansielle indikatorer

Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2008 et netto driftsresultat på 6,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 5427 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 157 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2008
Kolonne 2: Nettolånegjeld 2008 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2010, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2009 til 2010, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2009 til 2010, nominell prosentvis vekst