"Det forutsettes at en reduksjon av kriteriet for rett til dagpenger vil føre til at færre vil bli fulltids arbeidsledige. Hvilke dynamiske virkninger har en reduksjon som i spørsmål 34 over? Jeg ber om fordeling på kapittel og post."
Spørsmålet er forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har gitt følgende svar:
"Dersom reduksjon i arbeidstid for å ha rett til dagpenger endres fra 50 pst. til 20 pst., vil blant annet følgende tilpasninger kunne gjøre seg gjeldende:
Bedrifter som har redusert etterspørsel etter sine produkter kan finne det mer hensiktsmessig å redusere arbeidstiden med for eksempel en dag per uke for hele eller store deler av arbeidsstokken, i stedet for andre tilpasninger for å møte redusert etterspørsel, som for eksempel å si opp eller permittere et mindre antall, produsere mer for lager en periode eller redusere salgsprisene.
Arbeidsgiveren beholder gjerne i praksis en reservearbeidstokk og den enkelte arbeidstaker får økt fritid uten vesentlig reduksjon i inntekt (etter skatt). Dette bidrar til å hemme omstillingene i økonomien, da de delvis sysselsatte i liten grad vil gå inn i jobber hos ekspanderende bedrifter. I tillegg øker dagpengeutgiftene.
For personer som er blitt helt ledige, vil det kunne bli mer attraktivt å jobbe lang deltid supplert med dagpenger framfor fulltid. Samfunnet vil kunne tape ved at arbeidsstyrken utnyttes mindre effektivt, og dagpengeutgiftene blir høyere.
Færre aktive arbeidssøkere gir et mindre effektivt arbeidsmarked. Det kan innebære at det tar lengre tid å komme tilbake til en gunstigere økonomisk situasjon, bl.a. ved at lønnstilpasningen vil ta lengre tid.
Det har ikke vært mulig å angi noen provenyeffekter av slike mulige følger."